Til tross for myndighetenes bekymring og forsøket på å komme med retningslinjer for markedsføring av forbrukslån, er det fremdeles vekst i det norske utlånsmarkedet. Nordmenns samlede forbrukslån har økt med 10,5 % de siste tolv månedene frem til siste kvartal i fjor og den totale gjeldsøkningen per husholdning var på 5,8 % (Kilde: e24.no).

30 forbrukslånsbanker med i undersøkelsen

I sin rapport har Finanstilsynet gjennomgått virksomheten til 30 finansinstitusjoner som låner ut forbrukslån på det norske markedet. Tallene viser at vi nordmenn skylder 111 milliarder norske kroner. Flere av disse institusjonene driver også med utlån til andre land i Norden, og også her peker pilen oppover. Vi er altså ikke alene om å finansiere mye av forbruket vårt via lån uten sikkerhet.

Selv om forbrukslån og kredittkortgjeld blir misligholdt i større grad enn sikrede lån, har bankene likevel høy grad av lønnsomhet. Det skyldes selvsagt de høyere rentene som følger med denne type lån. Det er uten tvil muligheten for lønnsomhet som har gjort lån uten sikkerhet til et populært tilbud for de fleste finansinstitusjoner.

Finanstilsynet ønsker strengere regler

Både politikere, Finanstilsynet og ulike departementer er svært bekymret over den store gjeldsbyrden mange norske husholdninger har påtatt seg. Ikke bare har mange problemer med å gjøre opp for seg, og havner i en negativ spiral når det kommer til økonomien. Dette får også konsekvenser for slike ting som mulighetene til å kjøpe bolig og tegne mobilabonnement. Videre har det også ringvirkninger for barn av foreldre som konstant lever med ekstra stress på grunn av ubetalte avdrag.

Dette har blant annet ført til at det som før kun var retningslinjer nå skal bli en forskrift. Det betyr at Finanstilsynet vil få mulighet til å sanksjonere mot de långivere som bryter forskriften. Slike sanksjoner kan blant annet være at finansinstitusjonen mister konsesjonen til å drive i Norge dersom reglene for forbrukslån ikke følges. Slik det er nå er det mange som fremdeles bryter retningslinjene om blant annet aggressiv markedsføring.

I tillegg er det et stort antall finansinstitusjoner som låner ut penger til mennesker som i realiteten ikke kan betjene lånene de søker om. Det er også urovekkende at mange får tilbud om høyere lånebeløp enn det de har søkt om. Dette er en praksis som har gjort Finanstilsyn og politikere enda mer klar over at det er nødvendig med strengere tiltak for å demme opp for den store veksten av usikrede lån.

Nasjonale gjeldsregistre

Nasjonale gjeldsregistre er et annet tiltak det har vært skrevet mye om i det siste. Det kommer hele tre stykker av dem, som alle skal være fullt operative i løpet av sommeren 2019. Hit må alle banker og utlånere sende inn informasjon om hvor mye kundene deres har i lån uten sikkerhet.

Du kan selvsagt logge deg inn og sjekke hva du skylder, noe som er bra om du har mistet oversikten, men også utlånere skal benytte seg av tjenesten dersom du søker om lån. Gjeldsregistre vil bidra til full oversikt over total gjeld, og dermed blir det lettere for långiverne å vurdere om du kan få innvilget et nytt lån eller ikke.